En persons navnedag er dagen som i almanakken er dedikert til personens fornavn. Skikken med å feire navnedager har oppstått i den tidlige kristne kirken, primært som en måte å nedtone betydningen av fødselsdagsfeiringen på. Fødselsdagsfeiring ble ansett som en hedensk og ukristen skikk, mens feiring av dåpsdag og navnedag ble sett på som mer passende, da det representerte en feiring av personens religiøse arv, snarere enn fødsel.
Opprinnelig ble navnedager hovedsakelig knyttet til en liste over helgener og martyrer, og feiringen av navnedager ble hovedsakelig gjort til ære for disse helgenene og martyrene, og ikke nødvendigvis til en spesiell person. Navnedagsfeiring hadde ingen særlig betydning i Skandinavia i tidligere tider, men de tidligste eksemplene på navnedagsfeiring dateres tilbake til 1600-tallet i Sverige, primært blant de øvre samfunnslag.
Opprinnelig fantes det ingen standardiserte lister over navnedager, men i 1747 ble det introdusert en offisiell almanakk i Sverige. To år senere, i 1749, ble navnedager inkludert i denne almanakken, og siden da har navnedagsfeiring blitt vanlig i store deler av Sverige og Finland. I Finland oppdateres navnedagslisten jevnlig for å inkludere størst mulig del av befolkningen. I katolske land blir navnedager feiret etter en offisiell liste fra Vatikanet, men i mange land har navnedagsfeiring aldri slått helt an. I Hellas er derimot navnedagsfeiring svært vanlig, mens det i Danmark er svært uvanlig å feire navnedager.
Navnedager har en lang historie i Norge og var tidligere en del av den danske-norske almanakken som ble utgitt fra midten av 1600-tallet. Disse navnedagene ble opprinnelig hentet fra katolske helgenkalendere fra middelalderen, men ble bevart i folketradisjonen selv etter reformasjonen i 1536 som fjernet det religiøse grunnlaget for helgendagene. Da Norge fikk sin egen almanakk i 1814, ble de samme navnedagene tatt med. I 1912 ble de aller fleste av disse navnedagene tatt ut av almanakken, da både navnene og tradisjonene rundt dem hadde dødd ut. Kun de viktigste katolske merkedagene ble beholdt, som olsok, larsok og barsok.
I Sverige har feiringen av folks navnedager fått stor utbredelse, og dette har vakt en viss oppmerksomhet i norske medier på 1980-tallet. I 1988 lanserte Almanakkforlaget en ny kalender etter svensk forbilde, som inneholdt navnedager. Listen var laget med hjelp fra Universitetet i Oslo, men hadde ingen offisiell status.
Listen inneholdt totalt 769 navn, basert på statistikk over navn fra perioden 1900–1982, hvor to navn ble valgt ut for hver dato i året, bortsett fra 1. januar, 29. februar og 25. desember. Rundt 125 av navnene fra den gamle navnedagskalenderen ble gjeninnført på samme dato som tidligere. Noen få navn ble lagt på datoer knyttet til historiske personer med navnet.
Tradisjonsbruddet fra den gamle katolske helgenkalenderen ble tydelig i den nye navnedagslisten, hvor noen av de mange variantene av særlig populære helgennavn ble lagt til tilfeldig valgte dager. Navnene Johannes, Jon og Hans ble for eksempel lagt til helgendagen St. Hans eller Jonsok, mens festdagen for Evangelisten Johannes ble norsk navnedag for Narve og Natalie. Margareta av Antiokia har katolsk festdag 20. juli, som ble norsk navnedag for Margareta og Marit, mens Margrete har navnedag 25. oktober.
Noen av navnedagene ble endret i 1998, og 49 nye navn ble lagt til basert på statistikk for perioden 1988–1995. Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, er markering av navnedager fremdeles lite utbredt i Norge. En unntak er i den norske filmen "Bare Bea" fra 2004, muligens som følge av at manusforfatteren er svensk?
QT Media AS
Parkvegen 5
N-4706 Vennesla
Epost: hei@contentish.no
by braadland as // © 2024
optimalized with Sonar SEO
annonsere? // advertise?